Blant mange folk i Norge, gjerne de med formue, er dette en av de mest forhatte skatter vi har. Men, det er også en skatt som kommer velferdssamfunnet til gode og dette har i alle år vært en av de største årsakene til at skatten ikke har blitt avviklet. Når en ser på land vi bruker å sammenlikne oss med, så har flere av disse avviklet formueskatten. Dette gjelder blant annet Danmark, Sverige, Finland og Tyskland. Alle disse landene avviklet formueskatten på 1990- og 2000-tallet og i dag er det kun Frankrike, Sveits og Spania, som sammen med Norge, har formueskatt. Med den økende offentlige gjelden i mange europeiske land, har diskusjonen om formueskatt kommet opp igjen. Dette er en mulighet for land med stor offentlig gjeld, til å øke inntektene samt et tiltak som IMF (Det internasjonale pengefondet) har utpekt som en løsning for å styrke de offentlige inntektene, og dermed få en bedre balanse på statsbudsjettene.
En skatt for de rike
Formuesskatten i Norge er en skatt på det som kalles netto formue og betales til kommune og stat. Skatten betales av personlige skattytere og selskaper, med unntak av aksjeselskaper. La oss se på hva formuesskatt egentlig er og hvordan den fungerer i Norge. Kort og godt kan en forklare formueskatt med at det er en skatt på netto formue. Regnestykket er egentlig veldig enkelt. Staten legger sammen den totale verdien av de objekter, som betegnes som formuesobjekter. Dette gjelder blant annet fast eiendom, bankinnskudd, aksjer og næringskapital. Så trekkes det en har av gjeld fra og er resultatet positivt, så må en betale formueskatt. Dette er selvsagt en skatt som rammer de med formue, noe som også er grunnen til at den er upopulær blant mange.
For personer var formuesskatten i 2015 på 0,7% til kommunen og 0,15% til staten. Dette gjaldt for den delen av formuen som var over 1,2 millioner. Sammen med formueskatten for selskaper, med unntak av aksjeselskaper, så innbragte denne skatten 14 milliarder til staten i 2014. Dette er rundt 1% av alle skatteinntekter i Norge.
Hvordan fastsette verdier
Når en skal fastsette verdier på ulike formuesobjekter, så kan det fort tenkes at her blir det stor uenighet. Med store verdier kan det fort bli snakk om mye penger, og folk flest vil jo ikke betale mer enn nødvendig i skatt. Men det hele er forenklet i form av regler, som forteller om hvordan formuesobjektene skal verdsettes. Har du stående en million i banken, så er det en formue på en million. Med boligen er det en annen sak. Her blir primærboligen fastsatt ut fra likningsverdien. Denne utgjør 25% av markedsverdien. Så har boligen din en likningsverdi på kr 500 000, så mener skatteetaten at din bolig har en markedsverdi på to millioner. Sekundærboliger, som er andre eiendommer, hytter osv., verdsettes til 80% av markedsverdien. Når det gjelder gjelden, så verdsettes denne alltid fullt ut, altså til 100%.
Verdivurdering av løsøre
Det må også betales formuesskatt av løsøre. Her er det et fribeløp på kr 100 000, hvilket betyr at du kun må betale skatt på den delen som overstiger dette beløpet. Løsøre er f.eks. bil, båt, motorsykkel, moped, campingvogn, alt av verdier som hører til hjemmet, fritidsutstyr og til og med kjæledyr. Det finnes litt forskjellige måter å fastsette verdien på blant annet bilen og båten. Verdien av bilen din fastsettes etter en skala som tar utgangspunkt i bilens opprinnelige listepris som ny. Jo eldre bilen din er, desto lavere vil prosentsatsen av listeprisen være. Samme metoden brukes også med campingvogner.
Med båter er det litt annerledes. Verdien på en båt følger ikke samme verdifall som en bil og derfor er reglene litt annerledes. Hvis salgsverdien er lavere enn kr 50 000, vil den verdsettes under innbo. Er båtens verdi kr. 50 000 eller høyere, så vil båten verdsettes til 75% av forsikringssummen. Er båten ikke forsikret, vil det være den antatte salgsverdi som gjelder. Ved innbo vil det gjelde verdisaker som malerier eller andre kunstgjenstander.
Ut fra størrelsen på inntektene staten får fra formuesskatten, er det liten tvil om at den er nyttig post på statsbudsjettet.